Historie
Året 1981 ble erklært av FNs som det internasjonale år for funksjonshemmede, og bidro til å kaste lys over det faktum at 1 av 10 av verdens befolkning var funksjonshemmet, 1/3 av disse barn, og hvor flertallet levde i utviklingsland. Konsekvensene, og samtidig utfordringen, med dette nye «fokusområdet» var at man raskt innså at med moderne kunnskap og teknologi hadde man også store muligheter til å forhindre eller lindre mange av tilfellene med funksjonshemming, ofte til svært minimale kostnader.
Mot slutten av dette internasjonale FN-året, som en del av Storbritannias bidrag og på forespørsel fra Sir John Wilson, ble en internasjonal ekspertgruppe bestående av forskere, leger, helseadministratorer og politikere invitert til Slottet i Leeds av Det britiske departementet for helse og sosial sikkerhet, under formannskapet av tidligere statsminister Lord Home. Møtet var for å vurdere de praktiske tiltakene som kunne settes i gang for å forhindre funksjonshemming, og partene ba om en beslutning rundt dette.
Unngåelig funksjonshemming er en grunnleggende årsak til økonomisk tap og menneskelig avsettelse i hele verden, både i industri- og utviklingsland. Vi har evnen til å endre dette raskt. En naturlig og logisk følge av FNs internasjonale år for funksjonshemmede, er en langsiktig plan for å forhindre og forebygge funksjonshemminger. Dette vil sikre at framtidige generasjoner ikke behøver å lide som følge av dagens grad av unngåelig funksjonshemming på verdensbasis, og vil samtidig utgjøre et hensiktsmessig, effektiv og langvarig bidrag til helse og livsglede hos menneskeheten.
– Leeds-deklarasjonen 12. november 1981
Sammen med en gruppe av engasjerte mennesker, jobbet Sir John og Lady Wilson hardt og målrettet med å skape bevissthet, samt skaffe finansiering og ressurser fra regjeringen, folket, bedrift- og frivillige sektorer, og for å promotere/foreslå muligheter til å forhindre unngåelig funksjonshemming på et internasjonalt nivå. Som en etterfølgelse av Sir Johns presentasjon av Leeds-deklarasjonen til FNs generalforsamling, og som et tverrfaglig samarbeid, gikk FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdens helseorganisasjon (WHO) og UNICEF sammen sent i 1982 og stiftet IMPACT som «et internasjonalt initiativ mot unngåelig funksjonshemming». Melissa Wells ble førstedirektør, og jobbet fra et av WHOs kontorer i Geneva.
Med hensikt å opprettholde engasjementet, planla Sir John hva som måtte prioriteres, og involverte likesinnede mennesker i flere forskjellige land, inkludert Storbritannia, til å sammen danne nasjonale IMPACT organisasjoner, hvor alle har felles mål, lokale ledere, er selvstyrte og registrert i egne land.
Deres felles mål har endret seg i takt med at IMPACT-familien har utviklet seg:
- Tidlig identifikasjon og behandling av funksjonsnedsettende tilstander
- Rimelige og tilgjengelige operasjoner
- Tryggere morsroller og overlevelsesevne hos barn
- Slutt på underernæring
- Vaksinering
- Trygge vann- og sanitetsforhold
Den globale lanseringen og oppstarten av det første prosjektet fant sted i New Delhi i India, 2. oktober 1983. IMPACT India ble stiftet i 1984, og ble tett etterfulgt av en kampanje for å utrydde Polio i Madras (nåværende Chennai) i 1985, «Bombay fights Disability» -programmet og den mobile klinikken «Cure on Wheels». Sykehustoget «Lifeline Express» så dagens lys i 1991, og har siden den gang sørget for profesjonell helsehjelp langs det enorme nettverket av jernbanespor på kryss og tvers av India.
Thailandske ørekirurger tok i bruk banebrytende behandlingsmetoder for å gjenopprette hørselstap hos mennesker rammet av hørselsskader, med hovedfokus på de som levde på landsbygda og ellers ikke hadde tilgang på behandling. De samme kirurgene fikk trening og kirurgiske oppdrag i Kenya, og i senere år utvidet de også deres arbeidsområder til Kina, Myanmar, Laos, Kambodsja og Vietnam. IMPACT Thailand utviklet også et bærbart apparat for å teste hørsel som en del av et nasjonalt program for å halvere hørselstap blant barn.
Det afrikanske IMPACT-programmet ble innviet i Kenya i 1985, og markert med et regionalt seminar, samt filmer for å skape offentlig bevissthet omkring arbeidet. Videre prosjekter på denne tiden fokuserte mye på forebygging av yrkesskader, ulykker i trafikken og innenlands, etablering av en mobil hørselsklinikk, og fire behandlingssenter for øye/øre-skader.
Videre prosjekter i Afrika omfattet bl.a. operasjoner og opplæring i Zimbabwe, arbeid med å bekjempe sykdom grunnet Guineaorm i Mali og bidrag med medisinsk utstyr og fasiliteter som f.eks Fistula-avdelingen på Selian Sykehuset i Tanzania. Det ble også holdt en konferanse i Sør Afrika om grunnleggende kirurgi, noe som førte til et opplæringsprogram for en ny generasjon ortopediske helsearbeidere i stand til å utføre rundt 60% av rutine- og haste-operasjoner i avsidesliggende områder. IMPACT i Øst Afrika ble lansert i 2001 for å utvikle og koordinere de ulike prosjektene i Kenya, Tanzania og Zanzibar.
I 1987 så arbeidet med å bekjempe Guineaorm-sykdom i Mali dagens lys, og det første prosjektet knyttet til Grå stær ble startet opp i Storbritannia. Dette programmet utfordret og endret den kliniske praksisen rundt Grå stær i the National Health Service (UK), og ble en modell for internasjonalt arbeid. IMPACT UK påtok seg også en ledende rolle i den nasjonale kampanjen mot røde hunder, og mer nylig i å promotere «helsehjelp i nabolaget», et konsept som fokuserte på å fremme informasjon om matlaging og ernæring, egen dyrking og grønnsakshager for mennesker i sårbare situasjoner.
IMPACT Filippinene ble grunnlagt i 1990 med hovedfokus på prosjekter for synsgjenvinning og masseundersøkelser. De har fortsatt å lede vei i utviklingen av suksessfulle felles initiativ for å bidra med matvarer, distribuere kosttilskudd, bekjempe jod-mangel og sørge for bedre ernæring og trygg mat. I tillegg har de tilskyndet program knyttet til øreproblemtikk, samt åpnet to sentre for øre-kirurgi.
IMPACT Bangladesh ble registrert i 1993, og begynte umiddelbart med ambisiøse prosjekter, innledningsvis med fokus på å redusere underernæring/mangel på mikronæringsstoffer i Chuadanga distriktet. Dette utviklet seg raskt til etableringen av en distrikts-omfattende kampanje for å forebygge og lindre funksjonshemming, med utgangspunkt i Masudul Haque Memorial helsesenter, som har vært i drift siden 2002. Senere ble Sir John Wilson hjelpemiddelsenter bygd på.
IMPACTs flaggskip, det flytende sykehuset «Jibon Tari“ ble bygd i Dhaka og åpnet i 1999. Senere har det sørget for operasjoner, behandling og opplæring til mennesker i avsidesliggende områder langs vann og elver.
Et prosjekt som hovedsakelig fokuserte på ørebehandling markerte det som skulle bli begynnelsen for IMPACT Nepal i 1993. Dette ble raskt fulgt opp av operasjons- og behandlingsleirer i avsidesliggende områder, etablering av et ørehelsesenter, et prosjekt rettet mot tilskudd av mikronæringsstoffer, og senere handlinger for å bekjempe den høye forekomsten av svangerskaps- og barnedødelighet.
Det neste steget ble stiftelsen av IMPACT Norway, som på lik linje med IMPACT UK har konsentrert arbeidet rundt teknisk overføring og ressursmobilisering. Nylig har også IMPACT i Sverige og Sveits blitt etablert med samme hensikt.
IMPACT i Sri Lanka og Pakistan konsentrerte seg innledningsvis om hørselshelse, men som en følge av katastrofene forårsaket av Tsunamien i 2004 og jordskjelvet i 2005, ble begge raskt involvert i nødhjelp og gjenoppbygging av helseinstitusjoner. Asia-Pacific –rådet ble etablert med et mandat til å utvikle IMPACTs struktur over hele regionen. Støttespillere i Hong Kong var vertskap for konferansen i 1998.
I løpet av de neste ti årene vil det være et realistisk mål å redusere forekomsten av unødvendige funksjonshemminger rundt om i regionen med minst en tredjedel, samt å forbinde/koble hva som er mulig med det vi allerede hittil har oppnådd.
– Hong Kong-deklarasjonen, Mars 1998
Med dødsfallet til Sir John Wilson, IMPACTs grunnlegger, i 1999, mistet IMPACT-familien sin ryggrad, men var nå sterk nok til å videreføre hans visjoner på egen hånd. Alle IMPACTs prosjekter har begynt i det små, rettet mot lokale behov og muligheter, ved hjelp av dedikerte frivillige med et felles mål om å «ta handling i dag for å forhindre uførhet i morgen». Disse modellene har vist seg å være svært effektive, og har blitt kopiert og nå også ført til at prosjekter i bl.a. Bangladesh, Kambodsja, Øst Afrika, India, Nepal og Filippinene har blitt ført sammen for omfattende tiltak som tar for seg mange av IMPACTs prioriteringer. En slik helhetlig tankegang er ikke bare hensiktsmessig, men også svært kostnadseffektiv.
Møtet om Polio i India i 2000 var det lille ekstra som skulle til for å på nytt sette i gang tiltak for å fremme vaksinasjon og immunisering, samt å finne måter å minske det store etterslepet av unge mennesker som lider av lammelser som følge av Polio. Dette blir gjort ved å gjenopprette mobilitet og legge til rette for at de skal kunne leve selvstendige liv.
Den voksende IMPACT-familien fortsetter å jobbe både på internasjonale, nasjonale og lokale nivå i tette samarbeid, og deler kunnskap og ressurser for å nå våre felles mål. IMPACT «federation» lyktes med Asia-Pacific-rådet, og det første møtet deres som ble holdt av IMPACT Bangladesh i 2002. Påfølgende møter har funnet sted i New Delhi i 2003, Nairobi i 2005, Cebu på Filippinene i 2007 og Kathmandu i 2009.
Året 2000 ble IMPACTs første store, internasjonale prosjekt lansert, skapelsen av et høreapparat som kunne bli masseprodusert og distribuert med lave kostnader, samt at det var billig å vedlikeholde. Samtidig kom også oppfinnelsen av et annet produkt; IMPACTs solenergi-baserte batterilader til høreapparatene. Denne nyskapelsen kom som en respons på det enorme udekkede behovet, og involverte samarbeid mellom bl.a. IMPACT UK, Prosjekt IMPACT US, Lions Clubs International, samt flere.
IMPACT-organisasjoner, partnere og støttegrupper er nå etablert i en rekke land; Bangladesh, Kambodsja, Danmark, Øst Afrika, den østlige regionen av Middelhavet, Hong Kong, India, Nepal, Norge, Pakistan, Sri Lanka, Sverige, Sveits, Thailand og Storbritannia.
I løpet av mer enn 20 år sammen har vi tilrettelagt over 20 millioner intervensjoner/innblandinger i 33 ulike land. Vi vil aldri få vite hvor mange mennesker som har unngått å bli funksjonshemmet som et resultat av arbeidet vi har gjort, da de aldri vil bli en del av den brutale statistikken. Likevel, det vi vet med sikkerhet er at livene til titusenvis av menn, kvinner og barn har blitt forvandlet i løpet av den tiden IMPACT har eksistert. De har fått tilbake muligheten til å se, høre eller bevege seg normalt igjen. De går på skole, jobber eller tar hånd om familien. På lik linje vil mange flere i både denne og framtidige generasjoner sitte igjen med informasjon og kunnskap som vil hjelpe dem å beskytte seg selv, deres familier og samfunnet mot unngåelige funksjonshemminger.
På grunnlag av dette ønsker vi derfor ikke bare å bli vurdert alene for de målene vi har satt oss, men også for det vi allerede har klart å oppnå, og den påvirkningen vi har hatt på ulike menneskers liv.
Gjennom arbeidet med å redusere unødvendig funksjonshemming, gir IMPACT et verdifullt bidrag til forebygging og lindring av det som er en av hovedårsakene og konsekvensene som følge av fattigdom. IMPACTs arbeid er også et viktig bidrag til FNs tusenårsmål (Millennium Development Goals); et mål om å gjøre verden til et bedre sted å leve for mennesker rammet av sykdom, funksjonshemming og fattigdom.
IMPACT har ambisiøse mål for framtiden. Vi vet hva vi vil gjøre, og hvordan vi kan gjøre det. Behovene er utfordrende og mulighetene er enorme.
